Film på nyåret

Hei sveis! Så dokk sitt å glor, for å sitere tidenes norske spillefilm, som nå står i fare for å bli danket ut av en ny norsk film om gutten på skogen. Ikke for det, Flåklypa Grand Prix kommer til å være den beste norske filmen noensinne, selv om det skulle vise seg at Hollywood egentlig er det 20. fylket i Norge. Apropo kino, og film, i overskuelig fortid har jeg vært på kino to ganger, og 100% av tilfellene var norske filmer. Den ene var Max Manus(gutten på skogen), det andre var den humorøse og svært fornøyelige Død snø. Jeg er ikke stort til filmviter, så jeg avstår fra å si noe mer enn at begge to var vel verdt både tid og penger. Mange sier at tid er penger, og om det stemmer er disse filmene vel verdt pengene ganger to, og da er det farlig fristende å si at man sparer penger på å se de, og i tillegg vet man jo at penger spart er penger tjent, ergo er det økonomisk innbringende å se filmene. Norsk film kan se ut til å være på vei et sted, selv om man kanskje har antydet noe lignende det meste av 2000-tallet, men nå er en norsk film tatt ut til Sundance, en ganske annerkjent filmfestival i USA, og det sier jo noe.
Men nok film. Godt nyttår alle trofaste lesere!

Julegaveønske #1

Det er mye rart man kan ønske seg, og jeg har egentlig ikke noen fornuftige ønsker i år, bortsett fra sånne gaver som betyr ting og endrer livet for andre, som en geit, for jeg er jo et fantastisk omtenksomt og storsinnet menneske. Dette var før, nå ønsker jeg meg bare denne. Om jeg så får en milliard million kroner, vil jeg ikke bli riiiktig fornøyd om denne ikke ligger pent pakket inn under treet julkvelden. Den er desverre utsolgt pr nåværende tidspunkt, så om du gir meg denne får du en enda større stjerne i boka. Og alle som ikke kjøper den til meg, bør løpe og gjemme seg fortere enn Rudolf i jaktsesongen.

Litt sånn forskjellig

Da jeg i det siste formelig har svømt i forespørsler om å blogge mer, tenkte jeg at, se det er noe jeg kan ta meg tid til å gjøre. Alt for fansen. Jeg har aldri vært den mest aktive bloggern, men så har jeg attpåtil en tøff og krevende jobb. I tillegg gaimer jeg Wrath of the Lich King og (her blir det litt nørdynørdytalk, hopp videre til X om du er en "kul kis som er way too groovy til å bry seg om noe så rassteit som tidenes mmorpg") banker smådyr over en lav sko der oppe i det kalde nord. Nå er jeg snart 80, og jeg koser meg. Übergutta i Nihilum og mange syns kanskje leveling er noe tjas man må igjennom for å få oppleve moroa, men i WotLK, er det faktisk gøy og spas å queste! Ja, folka i Blizz har virkelig gjort noe stort, og jeg digger det! Nå sparer jeg til epix flymount for det er så kult. Da kan jeg også fly majestetisk over verden og se på de ganske så feiende kulissene Blizz har snekret.
XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX
På onsdager er det patchday i WoW, og da må jeg gjøre noe annet. Igår slo jeg ihjel en del tid på tilfeldig stumbling på nettet, men da jeg kom over http://www.slightlywarped.com/crapfactory/curiosities/ , ble jeg fjetret. Jeg fikk en skikkelig "wow, verden er sannelig ikke riktig navla. Og mennesker har sannelig for mye fritid, og vidflytende kreativitet". Så sjekk den linken og let the spectacle surround you.
Ute er det kanskje det verste været i manns minne. Slaps OVER alt. Til og med avisa mi var full av det i morres. Hvert år gleder jeg meg til vinteren, og når den kommer tenker jeg nesten 100% av tida at hva faen er nå dette for møkk, gi meg sol&sommer og lettkledde piger! Ta på gode sko om du skal ut idag, eller aller helst; bli hjemme og se en god film.

Nå er det snart vinter, ute snør det jo, selv om det er litt stusslig her nede i midtbyen, men oppe der jeg bor er det jo hvitt som i arktis, og i den annledning har jeg funnet en ting jeg ønsker meg til jul!
http://greenupgrader.com/4566/concept-ice-vehicle-by-lotus-explores-antarctica
Jeg ser for meg at jeg kan kutte reisetida til jobb med noen minutter med denne kjerra!

Akkurat da flere begynte å lure på hvor det var blitt av den nye stjernen innen ultrainteressant biblioteksformidling pr blogg; hadde han fått hele Forarbeider til Norgske Lover i knollen og lå begravd hinsides hjelp, eller var noe annet leit skjedd, men så viser det seg at niks. Så er vi der igjen altså. ååå buggi buggi buggi.
Grunnen til få oppdateringer er få og egentlig ganske uinteressante, men vi kan jo, for å antitrivialisere livet og verden eller noe i den duren, si at det skyldes et rikig ubehagelig bokorm-angrep oppe i 9.mag, altså spesialsamlingens skrifter, og der er det mye godt for en glad bokorm. Så vi måtte fram med spesialkriseutstyret; gassmasker, vernedrakter, og alle bibliotekarers Håp og Frelse, nemlig [k]zPrayBook[/k], som er en bokspray som gjør bøkene fæle og tørre for en tid, så ingen bokormer så mye som snur en side. Dette var litt av en jobb, så etterpå har det vært noen dager med brus og boller og ludo, for å markere innsatsen.
Men nå er det altså tilbake til gammelt gjenge.
Gratulerer USA, med ny president, og gratulerer til alle som har bursdag idag! Skal du ut idag, og bor i Trondheimsområdet, er det litt kaldt, kanskje til og med minus, så det kan være lurt å ta på seg noe.

Working class hero

Idag er en sensasjonell dag for meg som sivilarbeider. For første gang tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg har gjort en full dags arbeid. Okei, jeg har sett 4 episoder Flight of the Conchords, noe som kanskje ikke er vanlig sløvetid i arbeidstiden andre steder, men her på bruket har jeg vært i sving like mye som de som er ansatt, sånn røflig. Og det skal man være stolt av, syns jeg. Derfor er jeg det. Conchords got it goin on, kudos til Le Pett. Nå har jeg en fem minutts pause, og så skal jeg jobbe faktisk. Ja, jeg har måttet foreta litt av en omstillingsprosess idag. Men noen må gjøre det, dette landet går ikke rundt av seg selv, med bankkatastrofer og annet griseri hvor enn man snur seg. 

Noticed I was late

Idag våkna jeg ti på halv 11. I og for seg ganske behagelig, hadde det ikke vært for at jeg skulle ha vært på jobb i nesten to og en halv time. Da jeg kom på jobb, viste deg seg at jeg kanskje kunne ha sovet enda lengre, for ingen gjorde mine til å spørre meg om noe som helst. Så jeg brukte en halvtime på å gjøre det jeg burda ha gjort tidligere, og tok lunsj.